Det Norske Akademis Ordbok

fullende

fullende 
verb
BØYNINGfullendelse
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vulenden, tysk vollenden; jf. full; se også fullendelse og fullendt
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 utføre fullt og helt
; bringe til ende
; avslutte
EKSEMPEL
  • fullende sin utdannelse
SITATER
  • fuldende sit toilette
     (Alexander L. Kielland Fortuna 98 1884)
  • for Norges vedkommende er liberaliseringen av politikk og økonomi et langsomt, jevnt forløp som innledes i 1814 og så godt som fullendes i 1884
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
UTTRYKK
vel begynt er halvt fullendt
ordtak
 | se begynne
2 
litterært
 avslutte (noe) så det blir fullkomment, feilfritt
SITAT
  • min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet
     (2 Kor 12,9)