Det Norske Akademis Ordbok

fullendelse

fullendelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fullende, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å fullende(s)
SITATER
  • et plot er den kraften i en roman som tilfredsstiller vårt begjær etter fullendelse, sammenheng
     (Vinduet 1989/2 Jan Kjærstad)
     | intervju med forfatteren Malcolm Bradbury
  • velferdsstaten er [i 1960] i ferd med å nå sin fullendelse
     (Tore Rem Født til frihet 20 2010)