fristelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fristelsen, fristelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fristelsen
ubestemt form flertall
fristelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fri`st(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å friste(s)
; tillokkelse
EKSEMPEL
-
falle for fristelsen
SITATER
-
magtens fristelser
-
jeg motsto fristelsen til å ta for meg av nødprovianten
-
selvfølgelig ble fristelsen for stor. Merkel dampet opp brevet
1.1
religiøst språk
det å friste(s), forføre(s)
til synd
EKSEMPEL
-
falle i fristelse
SITATER
-
la oss ikke komme i fristelse(Matt 6,13)
-
fristelserne er mangfoldige i denne verden
-
de onde ånder, synden, må vike for det [dvs. bibelordet], likesom satan måtte fly for ordet i Jesu munn på fristelsens dag i ørkenen(Indre Akershus Blad 14.03.1936/1)
-
dødsøyeblikket er avgjørende, og det går ille med den som ikke motstår Satans siste fristelser ved sengekanten
2
tillokkende og innbydende gjenstand, vare
SITATER
-
butikkene fylles av fristelser, og fra Amerika kommer den nye musikken gjennom eteren(Ingvar Ambjørnsen Fugledansen 162 1995)
-
[snare]løkkene … lå luftige rundt ufarlige fristelser for fugl eller røyskatt