Det Norske Akademis Ordbok

frise

frise 
substantiv
BØYNINGen; frisen, friser
UTTALE[fri:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk frise; jf. frisere
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
 utsmykket felt under taklist (på gresk tempel e.l.)
EKSEMPEL
  • frisen er forskjellig på joniske og doriske templer
SITAT
  • utsiden av bygningen var dekorert med en nesten 2,5 meter høy og 130 meter lang frise med relieffer som viste kampene mellom olympiske guder og opprørske giganter
     (Christine Amadou Hva er antikken 11 2017)
kunst
 avlang, sammenhengende billedfremstilling, med ornamenter, figurer e.l.
 | jf. buefrise
EKSEMPEL
  • malte friser
SITATER
  • [boken] var trykt i Centraltrykkeriet med en kraftig moderne schwabacher med rustbrune friser
     (Wilhelm Munthe Boknåm 70 1943)
     | jf. schwabacher
  • en frise som er tenkt å gå rundt hele teatersalen
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 330 1996)
  • en frise av små blindbuer
     (Øystein Ekroll og Morgen Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 14 2000)
  • en frise med malte jaktscener
     (Vera Henriksen Klangen av en lutt 102 2001)
  • Per Vigeland preget kirken [dvs. Frogner kirke] 1945–68 med glassmalerier i alle vinduer, frise i freskoteknikk på galleri, offerkister, ny alterring og mosaikkdekorasjon
     (Oslo byleksikon (2010) 183)