Det Norske Akademis Ordbok

frisere

frisere 
verb
BØYNINGfriserte, frisert, frisering
UTTALE[frise:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk friser 'krølle'; se også frisering
BETYDNING OG BRUK
1 
tekstil
 behandle loen på tøy slik at det fremkommer små nupper
2 
stelle, ordne, sette opp hår
; stelle skjegg
SITATER
  • han blottet sine friserte krøller
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 137 1923)
  • friserte pudler
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 37 1923)
  • hun lurte på om jeg kunne hjelpe henne å frisere håret bak
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
2.1 
overført
 bearbeide (vegetasjon) på lignende måte
SITATER
  • [kommunen] ber eieren frisere hekken eller treet [hvis det skaper trafikkproblemer]
     (ha-halden.no (Halden Arbeiderblad) 04.10.2013)
  • slottshage med friserte busker
     (Marte Spurkland Pappas runer 265 2019)
3 
overført
 bearbeide, pynte (fremstilling e.l.) (slik at den blir mere akseptabel, anvendelig e.l.)
SITATER
  • [boken var] blitt «frisert» slik at alt som kunne være anstøtelig for tyskerne, var blitt fjernet
     (Johan Hambro C.J. Hambro 237 1984)
  • det er kan hende en litt frisert utgave av sannheten han presenterer meg for
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)