fremmedgjøre
verb
MODERAT BOKMÅLfremmedgjøring,
fremmedgjørelse 
verbalsubstantiv
fremmedgjøring,
fremmedgjørelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter tysk entfremden, opprinnelig
brukt i tysk filosofi; se fremmedgjøring; i denne betydningen etter tysk verfremden, jf. substantivet Verfremdungseffekt 'fremmedgjøringseffekt', først brukt av den tyske dramatikeren Bertolt Brecht (1898–1956)
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
gjøre fremmed (for), ukjent (med)
2
mest litterært, filosofi, psykologi, mest i passiv, i adjektivisk perfektum partisipp
og som verbalsubstantiv
gjøre (en person) fremmed, ubetydelig og maktesløs overfor
samfunnet og (som produserende eller skapende individ) uten kontroll
over og uten personlig forhold til egne frembringelser
| jf. fremmedgjort, fremmedgjøring
EKSEMPEL
-
menneskene fremmedgjøres av den moderne tekniske utvikling
SITATER
-
denne jobben og dens krav til upersonlig effektivitet virker fremmedgjørende på mig
-
alle kortene og avbetalingssystemene har fremmedgjort den opprinnelige kjøpeopplevelsen(Erlend Loe Naiv. Super. (1999) 102)
-
kapitalismens fremmedgjørende byplanlegging(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
3
især om teater
fremstille det velkjente som noe fremmed og overraskende,
så tilskueren undrer seg og vekkes til ny og kritisk vurdering
SITAT
-
for britiske lesere og teatergjengere på 1890-tallet var Ibsens norskhet fremmedgjørende(Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen LBK 2006)