Det Norske Akademis Ordbok

fremmedgjort

fremmedgjort 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfremmedgjort
nøytrum
fremmedgjort
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av fremmedgjøre
BETYDNING OG BRUK
mest litterært, filosofi, psykologi
 fremmed, ubetydelig og maktesløs overfor samfunnet og (som produserende eller skapende individ) uten kontroll over egne frembringelser
SITATER
  • fremmedgjorte for Guds liv
     (Ef 4,18; 2011: de er fremmede for livet i Gud)
  • disse mennesker er alienerte, fremmedgjorte og følgelig likegyldig[e] overfor det samfunnet de lever i
     (Farmand 1969/11/52/2)
  • maskinens masseartikler og bak dem den fremmedgjorte arbeider
     (Kirke og Kultur 1970/4/222)
  • om ytterverdenen
     
    det falske selv som er helt tilpasset vår fremmedgjorte sosiale realitet
     (Bergens Tidende 1970/257/4/6)
  • lønnsarbeiderne er [ifølge Marx] fremmedgjort fra sitt eget arbeid
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 462 1994)
  • han er aldeles fremmedgjort overfor den politiske vekkelsen som er i ferd med å hjemsøke hans land
     (Tore Rem Født til frihet LBK 2010)
  • fru Riis [i Bjørnsons Det ny System] er noen hakk mer fremmedgjort og mindre forstandig enn fru Tjælde [i Bjørnsons En fallit]
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 95 2013)