fremmedgjøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fremmedgjøre; avledet med suffikset -ing; etter tysk Entfremdung, viktig begrep i den
tyske filosofen Karl Marx' (1818–83) tidlige filosofi, først
brukt av de tyske filosofene Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831)
og Ludwig Andreas Feuerbach (1804–72)
BETYDNING OG BRUK
mest litterært, filosofi, psykologi
det å fremmedgjøre(s)
SITATER
-
spiren til den tanke om menneskets fremmedgjøring som … skulle få så sentral plass hos Marx(Kirke og Kultur 1970/4/196)
-
bare ved å handle som medlem av en klasse kan lønnsarbeiderne bedre sin lodd, og overvinne den fremmedgjøring som markedet og lønnsarbeidet innebærer