fremmedgjøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fremmedgjøre; avledet med suffikset -ing; etter tysk Entfremdung, viktig begrep i den
tyske filosofen Karl Marx' (1818–83) tidlige filosofi, først
brukt av de tyske filosofene Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831)
og Ludwig Andreas Feuerbach (1804–72)
BETYDNING OG BRUK
filosofi, psykologi
det å gjøre(s) fremmed, ubetydelig og maktesløs overfor
samfunnet og (som produserende eller skapende individ) uten kontroll
over og uten personlig forhold til egne frembringelser
; det å fremmedgjøre(s)
SITATER
-
spiren til den tanke om menneskets fremmedgjøring som … skulle få så sentral plass hos Marx(Kirke og Kultur 1970/4/196)
-
bare ved å handle som medlem av en klasse kan lønnsarbeiderne bedre sin lodd, og overvinne den fremmedgjøring som markedet og lønnsarbeidet innebærer
-
en av de verste formene for fremmedgjøring i arbeidslivet, er når arbeiderne ikke får mulighet til å utøve den omsorgen de har lært og som de vet er faglig riktig(Ole Thorstensen Hendenes metode 108 2026)