Det Norske Akademis Ordbok

frembringe

frembringe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfrembrakte, frembrakt, frembringing
preteritum
frembrakte
perfektum partisipp
frembrakt
verbalsubstantiv
frembringing
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframbringe
ETYMOLOGI
se også frembringelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 bringe frem
; frembære
; overbringe
SITATER
  • du maa endelig ved lejlighed paa en pen maade frembringe en liden hilsen til hende
     (Jonas Lie Rutland 247 1880)
  • – De ba om å få møte meg for å frembringe Deres unnskyldninger, sa han
     (Odd Selmer Og verden var som ny 147 1992)
  • tillatt meg å få frembringe min dypfølte sympati
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
2 
litterært
 bringe til veie
; produsere
; skape
EKSEMPLER
  • lys frembringer et sanseinntrykk når det treffer netthinnen i øyet
  • frembringe nye opplysninger i en sak
SITATER
  • frembringe … forbausende resultater
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 245)
  • dere fødes og frembringer, dere er de nødvendige paa jorden
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 220 1917)
  • et slagverk av aller billigste sort, som bare kan frembringe én eneste tone
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 62 1989)
  • [han] demonstrerte de forskjellige hjelpemidlene som teknologien hadde frembrakt de siste tyve-tredve årene
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)