Det Norske Akademis Ordbok

frembringelse

frembringelse 
substantiv
BØYNINGen; frembringelsen, frembringelser
VARIANTframbringelse
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til frembringe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å frembringe(s)
EKSEMPEL
  • frembringelse av støy
2 
noe som er frembrakt
EKSEMPLER
  • jordens frembringelser
  • kunstneriske, skriftlige frembringelser
SITATER
  • meningen om [nevnte eventyr] var, at de som alle slige dine [Asbjørnsens] frembringelser gav meget friskt, kjækt og prægtigt
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 285 (1860) Jørgen Moe)
  • [tror De] jeg beskæftiger mig med at granske sådanne frembringelser?
     (Henrik Ibsen Gengangere 30 1881)
     | slike bøker
  • Parthenon er verdens underverk, menneskeslektens høieste frembringelse
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 179 1928)
  • de eldste frembringelser vi kjenner av diktekunst, var avgjort ikke ringere i formkraft og uttrykksevne enn diktverker fra vår egen tid
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)