Det Norske Akademis Ordbok

framvokstring

framvokstring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; framvokstringen, framvokstringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
framvokstringen
ubestemt form flertall
framvokstringer
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTfremvokstring
ETYMOLOGI
annet ledd trolig avledet av vokster; med suffikset -ing; jf. vekstring
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende
 person (især gutt) som er nesten voksen
SITATER
  • som fremvokstring hadde han været ved hirden
     (Sigrid Undset Kransen 3 1920)
  • nogen fremvokstringer stanset og flirte
     (A-magasinet 28.09.1929/3 Yngvar Hauge)
     | fra middelaldernovelle
  • et par framvokstringer og en halvgammel kall
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 96 1974)
  • fram-
     (Dagbladet 1970/102/14/2)