vekstring
substantiv
UTTALE[ve`kstriŋ]
ETYMOLOGI
trolig avledet av norrønt vaxa med omlyd; jf. vokse og suffikset -ing; jf. framvokstring, halvvokstring, oppvokstring
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
ung, tynn trestamme
; vekstertre
SITAT
-
ungtræ, voxtertræ, vextring, … kaldes træet indtil frøgreierne ere udviklede
2
dialektalt
person (især gutt) som er nesten voksen
| jf. vekstringsgutt, vekstringsjente
SITAT
-
han skulle vise disse oppløpne vekstringene at det var andre verdier til i verden