vokster
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; voksteren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voksteren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå´kstər]
ETYMOLOGI
av norrønt vǫxtr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
litterært, om menneske, dyr eller
plante
det å vokse
; vekst
SITATER
-
det sure og kalde [regnet], som stanser al vokster
-
dere som er i voksteren endda| dere som ennå vokser
-
han var i sin kraftigste vokster
-
den skarpe vårlukta som lovte groe og vokster når han spredde møkk over jordene, den kom han til å savne fælt
1.1
oppvekst
SITATER
-
den tid kong Magnus var i voksteren
-
de var i vokstren og trengte mat
2
det å vokse, tilta, trives
; vekst
SITATER
-
resolutioner til heimekulturs voxter
-
en del av dets personlighet stanser i voksteren på et barnlig stadium
-
overført[Boye] mener, som Kant før ham og Darwin etter ham, at hovedvilkåret for all vokster er striden
-
tukte [de dårlige tilbøieligheter] ned så godt han kunde, så de ikke fikk fri vokster
4
dialektalt
fellesbetegnelse for planter og trær (som vokser på et område)
; vekst
| jf. plantevekst
SITAT
-
voksteren på myrene var skrinn
5
dialektalt
årring
6
dialektalt
svulst
; tumor
SITATER
-
vokster. Dette var svulster eller gevekster| jf. gevekst
-
der er gått vokster i bruddet allerede