Det Norske Akademis Ordbok

forvitre

forvitre 
verb
BØYNINGforvitret, forvitret, forvitring
UTTALE[fårvi´trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk verwittern, avledet av wetter 'vær'; jf. for-; se også forvitring
BETYDNING OG BRUK
1 
om jordsmonn, fjell eller annet fast materiale
 gradvis nedbrytes, smuldres eller oppløses som følge av naturkreftenes fysiske og kjemiske påvirkning gjennom lang tid
 | jf. erodere
EKSEMPEL
  • skifer forvitrer lett
SITATER
  • fjeldet var saa forvitret, at man næsten kunde plukke stenene istykker med fingrene
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 365 1903)
  • en lav forvitret fjellmasse
     (Georg Wasmuth Sejersted Kamel og Cadillac 110 1957)
2 
sjelden
 få til å forvitre
SITAT
3 
overført
 langsomt gå i oppløsning eller forfalle
SITATER
  • en ret skjægget, forvittret karl!
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 125)
  • de gamle forvitrede loggiaer
     (A-magasinet 07.04.1927/3 Tryggve B. Steen)
     | fra artikkelen «Ved Ætnas fot»
  • den kunstferdig opbygde pyramideform som det annet romerrike hadde skapt, forvitrer og smuldrer ned
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 55 1938)