Det Norske Akademis Ordbok

forvitring

forvitring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forvitringen, forvitringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvitringen
ubestemt form flertall
forvitringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvi´triŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forvitre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
især geologi eller mineralogi
 det å forvitre
; det å slites vekk over lengre tid
SITATER
  • stenen … dekkes med en kasse således at runene ikke utsettes for ødeleggelse ved forvitring
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • når berggrunnen smuldrer opp, kaller vi det forvitring
     (Ole Gilbert Karlsen et al. Terra mater 79 2022)
     | jf. mineraljord og erosjon
  • mineraljorda er dannet ved forvitring eller erosjon av berggrunnen
     (Ole Gilbert Karlsen et al. Terra mater 96 2022)
     | jf. mineraljord og erosjon
UTTRYKK
mekanisk forvitring
oppsmuldring uten forandring av stoffets kjemiske sammensetning
kjemisk forvitring
oppløsning med forandring av stoffets kjemiske sammensetning
2 
overført
 det å forsvinne over tid
; svekkelse
SITATER
  • i en tid med oppløsning og forvitring på mange hold og nivåer i samfunnslivet
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • hun kunne [ikke] skrive under på beskrivelsen av et demokrati i forvitring
     (Aftenposten 27.08.2003)