Det Norske Akademis Ordbok

forvitring

forvitring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forvitringen, forvitringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvitringen
ubestemt form flertall
forvitringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvi´triŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forvitre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
især geologi eller mineralogi
 det å forvitre
; det å slites vekk over lengre tid
; erosjon
SITAT
  • stenen … dekkes med en kasse således at runene ikke utsettes for ødeleggelse ved forvitring
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
UTTRYKK
mekanisk forvitring
oppsmuldring uten forandring av stoffets kjemiske sammensetning
kjemisk forvitring
oppløsning med forandring av stoffets kjemiske sammensetning
2 
overført
 det å forsvinne over tid
; svekkelse
SITATER
  • i en tid med oppløsning og forvitring på mange hold og nivåer i samfunnslivet
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • hun kunne [ikke] skrive under på beskrivelsen av et demokrati i forvitring
     (Aftenposten 27.08.2003)