Det Norske Akademis Ordbok

forvirring

forvirring 
substantiv
BØYNINGen; forvirringen, forvirringer
UTTALE[fårvi´r:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forvirre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forvirre(s)
2 
tilstand av uorden, uro, rådløshet, uklarhet e.l.
EKSEMPLER
  • i vill forvirring
  • det hersket full forvirring
  • forvirringen spredte seg
SITATER
  • han standser i forvirring
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 99 1874)
  • det vil fremkalde en usalig, en ubodelig forvirring, dersom det rygtes, at du selv har brudt med, hvad jeg vil kalde den rosmerske familjetanke
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 79 1886)
  • idag morges var alt en eneste sørgelig forvirring ude på isen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 212 1897)
  • en fortvivlelse over min hele fremtid, … der … førte mig lige til randen af en sindets forvirring
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 218 1896)
  • det ble et øyeblikks forvirring da vi var fremme
     (Linn Ullmann De urolige 398 2015)
UTTRYKK
komme i forvirring
1 
foreldet
 komme i uorden
; bli uklar
  • der skal feltherrer til å føre et tilbaketog slik at ikke troppene kommer i forvirring. Men arbeiderpartiet har ingen feltherre
     (Stavanger Aftenblad 25.01.1933/1)
  • i en tid da mange begreper kommer i forvirring, er det fint at tingene blir satt … klart på plass
     (Folkets Framtid 25.09.1978/13)
2 
foreldet
 bli forvirret
babelsk forvirring
se babelsk