Det Norske Akademis Ordbok

forville

forville 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforvillet, forvillet
preteritum
forvillet
perfektum partisipp
forvillet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvi´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorwilden; jf. for- og ville; se også forvillelse og forvillet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 føre vill
; gjøre fortumlet, forvirret
 | jf. døgnvill
SITATER
1.1 
refleksivt
 
forville seg
 gå seg vill
EKSEMPEL
  • overført
     
    han forvillet seg inn på områder som lå helt utenfor hans fag
SITATER
  • [havfruen] har forvildet sig ind fra havet og kan ikke finde ud igen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 4 1888)
  • tre småunger ligger i den tørre sanden og lager svømmebevegelser med armene, som flyvefisk som har forvillet seg opp på land
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • [han] kjente en merkelig sympati med mopeder som hadde forvillet seg ut på motorveien
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
2 
litterært, religion
 føre moralsk vill
; lede bort fra den rette vei
2.1 
refleksivt
 
forville seg
 fare moralsk vill
; miste sitt moralske fotfeste, sin moralske dømmeevne
SITATER
  • tusinder forvilder sig og styrter i afgrunden
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 109)
  • [mitt hjerte] havde forvildet sig dengang
     (Henrik Ibsen Gengangere 75 1881)