Det Norske Akademis Ordbok

forville

forville 
verb
BØYNINGforvillet, forvillet
UTTALE[fårvi´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorwilden; jf. for- og ville
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 føre vill
; gjøre fortumlet, forvirret
 | jf. døgnvill
SITATER
1.1 
refleksivt
 
forville seg
 gå seg vill
EKSEMPEL
  • overført
     
    han forvillet seg inn på områder som lå helt utenfor hans fag
SITATER
  • [havfruen] har forvildet sig ind fra havet og kan ikke finde ud igen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 4 1888)
  • tre småunger ligger i den tørre sanden og lager svømmebevegelser med armene, som flyvefisk som har forvillet seg opp på land
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • [han] kjente en merkelig sympati med mopeder som hadde forvillet seg ut på motorveien
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
1.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forvillet
 fortumlet
; forvirret
SITATER
  • som en drukken mann forvillet tumler om i sitt spy
     (Jes 19,14; 2011: slik en drukken går seg vill i sitt eget spy)
  • hun holdt bogen trykket til brystet og så med forvildet blik til alle sider
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 377)
  • hun fór op og saa sig forvildet om
     (Amalie Skram Samlede Værker II 315)
  • øine som var store og blanke av forvildet angst
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 259)
  • jeg befant meg i en slags forvillet oppslukthet av dette hvite skylandskapet
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • vi sto som to forvillede sydenturister foran passkontrollen i Teheran
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
1.3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forvillet
 om dyr og planter
 som er blitt vill (og som før har vært tam eller dyrket)
EKSEMPLER
  • forvillede blomster
  • forvillede katter
SITAT
  • forvildede hækker
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 201 1882)
2 
litterært, religion
 føre moralsk vill
; lede bort fra den rette vei
2.1 
refleksivt
 
forville seg
 fare moralsk vill
; miste sitt moralske fotfeste, sin moralske dømmeevne
SITATER
  • tusinder forvilder sig og styrter i afgrunden
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 109)
  • [mitt hjerte] havde forvildet sig dengang
     (Henrik Ibsen Gengangere 75 1881)
2.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forvillet
SITATER
  • du er et uryddig og et forvildet pikebarn, min lille ven
     (Helge Krog Blåpapiret 69 1928)
  • der maatte være noget visst forvildet over bygden i moralsk henseende
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 216 1919)
  • hun [så] med gru, at sandelig var hendes egen sjæl forvildet og fortæret av synd
     (Sigrid Undset Kransen 296 1920)
  • det er langt fra mig at ville sammenligne mine kjære nordlændinger med hine tiders forvildede hedninger
     (Bernt Lie Mot Overmagt 37 1907)
  • ansigterne er herjet av forvildede sæder
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 183)