Det Norske Akademis Ordbok

forvillelse

forvillelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forvillelsen, forvillelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvillelsen
ubestemt form flertall
forvillelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvi´l:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forville, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være forvillet, fortumlet
; det å gå seg vill
EKSEMPEL
  • politisk, religiøs forvillelse
SITATER
  • Alzheimers sykdom, en uhelbredelig nevrologisk lidelse som fører til hukommelsestap, forvillelse og personlighetsforandringer
     (Aftenposten 04.02.1996/7)
  • for Esekiel var Herrens åpenbarelse noe som nettopp hadde hendt … og i sin forvillelse hadde han tenkt at det samme ville være tilfelle med alle innbyggerne
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2 
litterært
 det å være ført (moralsk) vill, forledet
SITATER
  • de er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser
     (Hos 5,2; 2011: en dyp fallgrav)
  • føre ham tilbage fra forvildelsens stier
     (Henrik Ibsen Gengangere 58 1881)
  • et menneskehjerte i forvildelse
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 58 1919)
  • sedelige forvildelser
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 197)
  • hvilken hedenskapets forvillelse vi, Guds tjenere, har å kjempe imot i disse ville Nord-landene
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 8 1979)
  • i sin diktning slår [Petter Dass] hardt ned på uærlighet og kjødets forvillelser
     (Bergens Tidende 11.12.2006/28)