Det Norske Akademis Ordbok

forvildre

forvildre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvi´ldrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av vildre; se også forvildret
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 forville
; forvirre
; gjøre forfjamset
SITAT
  • han for her og forvildred dem med den stygge uvanen sin
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 133 1897)
2 
refleksivt
 
forvildre seg
,
fovildres
 gå seg vill
; miste orienteringen
SITATER
  • det maa være en stor fisk, som har faaet tag i touget paa bøien. Mon om det skulde være en hai, der havde forvildret sig hidop?
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 74 1895)
  • de lukket øinene iblandt for ikke rent at forvildres
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 178 1919)