fortrekke - Det Norske Akademis ordbok

fortrekke

verb

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fårtre´k:ə]

ETYMOLOGI

etter nederlandsk vertrekken, jf. tysk verziehen; jf. for- og trekke; se også fortrukken

BETYDNING OG BRUK

litterært

trekke vekk

; trekke seg tilbake

; forsvinne

; dra

EKSEMPEL

SITATER

og saa ved du jo, han fortrækker tidlig om aftenen

(Jonas Lie Kommandørens døttre 21 1886)
Fie bar af bordet, og Severin fortrak til bagværelset

(Amalie Skram Samlede Værker II 576)

1.1

bringe seg i sikkerhet (dit eller dit)

; komme seg bort

SITATER

til slut maatte [kråkene] fortrække længere nedover igjen

(Hans Aanrud Fortællinger for barn I 187 1917)
jeg havde … intet andet at gjøre end at fortrække

(Lys og Skygge 1908/nr. 10/22 Kristian F. Biller)

| fra historien «Den stjaalne Ballon»

trekke, stramme (især ansiktsmuskler)

SITATER

alle gjenstande viste sig fortrukne

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 297 1879)
Helge fortrak ansigtet litt

(Sigrid Undset Jenny 176 1911)
[ansiktet] var nu bestandig fortrukket til et smil

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 116)

UTTRYKK

uten å fortrekke en mine

se mine

2.1

refleksivt

fortrekke seg

stramme seg

SITATER

hans læber fortrak sig til et gyseligt smiil

(Den Constitutionelle 16.02.1846/2/1)
mundkrogene fortrak sig til et smil

(Henrik Ibsen Catilina 129 1875)
ansigtet fortrækker sig, øinene flakker raadvildt

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 45)
ansiktet fortakk seg i angst

(Andreas Markusson Flåten går ut 307 1941)
hun kjente munnen fortrekke seg til et kunstig, gjennomskuelig smil

(Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)

trekke (noe) for sterkt så det skades eller ødelegges

SITAT