forte
verb
MODERAT BOKMÅLfortet, fortet 
preteritum
fortet
perfektum partisipp
fortet
UTTALE[fo`rtə]
ETYMOLOGI
avledet av fort
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
forte seg
gå hurtig
; skynde seg
EKSEMPEL
-
fort deg litt, da!
SITATER
-
du [får] forte dig med å kaste stål over mig
-
vi kan naa det, hvis vi forter os(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 190)
-
når det annonseres et bruktmarked eller loppemarked i nærheten, står de tidlig opp, forter seg ut(Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
2
dialektalt
føre til at noe går hurtigere
; påskynde
SITAT
-
nu har han fuldt mandskap og forter færden