fortapelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårta:´p(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
2
religion, bibelspråk
det å fortapes
; det å være religiøst, moralsk fortapt
SITATER
-
vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen(Matt 7,13)
-
du vil hans sjæls fortabelse!
-
[fristelser og farer] kunne kvæle de gode spirer og atter gjøre Dem til et fortabelsens barn
-
for meg virket det som en lek, som dreide seg om Gud, helvete, himmel, jævler, frelse, dom og fortapelse(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
3
det å fortape seg i noe
; det å være fortapt i noe
; fortapthet
SITATER
-
med et eget udtryk, man kunde kalde det fortabelse, fulgte den lille enhver af Sophies bevægelser
-
ved sværmeri forstår [De] denne blinde fortabelse i gjenstandene