Det Norske Akademis Ordbok

forsynde

forsynde 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsy´ndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk (sich) versündigen; se for-
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
forsynde seg
 litterært
 begå en synd
; synde
SITATER
  • I har forsyndet jer i dommen over eders moder
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 23 1874)
  • han forsyndede sig mod Gud
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 278)
  • «Naar en konge forsynder sig saa grovelig, bør han lide samme straf som en anden landets mand.»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 166 1899)
  • har en medkristen forsyndet sig litt – aa, som øinene lyser i hodet
     (Gabriel Scott Kilden 178 1918)
  • ingen skjensel i det å forsynde seg litt, for Jesus ble gitt mellom ugjerningsmenn
     (Telemarksavisa 11.06.2015/21)
     | fra Dagens dikt
2 
refleksivt
 
forsynde seg
 forse seg
; støte an (imot)
EKSEMPEL
  • forsynde seg mot reglene for god tone
SITATER
  • har en forsyndet sig imod idéen, så kommer pressen, dens årvågne vagt, og man får finde sig i efterveen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 121 1873)
  • han gikk så fra konseptene at han … forsyndet seg grovt mot klubbreglene
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • vet du hvorfor vi svarte så ofte forsynder oss og tar feil av skiltene inne i byen?
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 79 1989)