forse
verb
MODERAT BOKMÅLforså, forsett, forseing 
preteritum
forså
perfektum partisipp
forsett
verbalsubstantiv
forseing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårse:´]
ETYMOLOGI
jf. norrønt forsjá, dansk forse, middelnedertysk forsēn, tysk vorsehen, versehen
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
forsyne, utstyre
2
sjøfart
beskytte, belegge