Det Norske Akademis Ordbok

forsvinning

forsvinning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forsvinningen, forsvinninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsvinningen
ubestemt form flertall
forsvinninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forsvinne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det at noen (eller noe) blir borte, ofte plutselig og sporløst
 | jf. forsvinningsnummer
SITATER
  • mystiske forsvindinger og ligesaa mystiske gjenfindelser
     (Henrik Jæger Illustreret norsk literaturhistorie II 1ste halvbind 60 1896)
  • tortur og forsvinninger
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 368 2020)
  • fem uker før forsvinningen
     (Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 107 2021)