Det Norske Akademis Ordbok

forstuelse

forstuelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; forstuelsen, forstuelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forstuelsen
ubestemt form flertall
forstuelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårstu:´(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forstue, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det at en kroppsdel er forstuet
; forstuing
SITAT
  • jeg [undersøkte] hånden … Ved å klemme litt på fingre og ledd forsøkte jeg å finne ut om noe var brukket. Jeg kom til at det måtte være en forstuelse
     (Arne Svingen Handlingens mann 132 1999)