forsentkomming
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forsentkommingen, forsentkomminger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsentkommingen
ubestemt form flertall
forsentkomminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[forse:´ntkåmiŋ]
ETYMOLOGI
første ledd sammensatt av for og nøytrum av sen; annet
ledd verbalsubstantiv til komme, avledet
med suffikset -ing; jf. forsentkommer
BETYDNING OG BRUK
særlig i skolen
det å komme, møte for sent til time, undervisning
SITAT
-
fravær og forsentkomming er et alvorlig problem i norsk skole(Aftenposten 29.03.2014/3)