Det Norske Akademis Ordbok

forråe

forråe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforrået, forrået, forråelse, forråing
preteritum
forrået
perfektum partisipp
forrået
verbalsubstantiv
forråelse, forråing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårå:´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av rå; jf. tysk verrohen; se også forråelse
BETYDNING OG BRUK
især i adjektivisk presens eller perfektum partisipp
 gjøre rå, brutal
; avstumpe
EKSEMPLER
  • virke forrående
  • ha forrående innflytelse
  • krig er forrående
  • bli forrået av krigen
SITATER
  • god mat forædler og daarlig mat forraaer
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 61 1925)
  • Peloponneskrigen (431–404) virket som alle borgerkriger i særlig grad forrående
     (Reidar Myhre Pedagogisk idéhistorie 25 1970)
  • visste Hendrickje at lysten både kan forråe og forråde kjærligheten?
     (Tove Nilsen Lystreise 74 1995)