Det Norske Akademis Ordbok

forråelse

forråelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårå:´(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forråe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å forråe(s)
; det å være forrået
SITATER
  • ansiktet bar tydelig preg av fengelsoppholdet og den forråelse det hadde medført
     (Jens Bjørneboe Haiene 138 1974)
  • Europas forenede stater må komme, hvis vi ikke skal gå under som dekadente barbarer i mekanisk overkultur og etisk forråelse
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 450–451 1996)
     | etter en samtale mellom Munch og en journalist