Det Norske Akademis Ordbok

uforrettet

uforrettet 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLuforrettede
flertall
uforrettede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av forrette
BETYDNING OG BRUK
ikke forrettet
; ikke utført eller fullført (med resultat)
UTTRYKK
uforrettet sak
sak, ærend som ikke er utført eller fullført
  • hofkommissionen maatte med uforrettet sag trække sig tilbage
     (Clara Tschudi Ludwig den andens sidste dage 127 1906)
  • Kristin maatte vende hjem med uforrettet sak
     (Sigrid Undset Korset 260 1922)
  • jf.
     
    til slutt takket jeg ydmyket for meg, med uforrettet ærend
     (Dagbladet 31.01.2014/59)