Det Norske Akademis Ordbok

forpleie

forpleie 
verb
MODERAT BOKMÅLforpleiet, forpleiet, forpleining
preteritum
forpleiet
perfektum partisipp
forpleiet
verbalsubstantiv
forpleining
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårplæi´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorplegen eller tysk verpflegen; jf. for- og pleie; se også forpleining
BETYDNING OG BRUK
sørge for mat og drikke for
EKSEMPEL
  • soldatene ble godt forpleiet
pleie
; stelle
; passe
SITAT
  • avdeling med 60 senger for tungt forpleide senile pleiepasienter
     (Kongsvinger Avis 1969/107/7/5)
     | som trenger intensiv pleie