Det Norske Akademis Ordbok

forpleining

forpleining 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forpleiningen, forpleininger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forpleiningen
ubestemt form flertall
forpleininger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårplæi´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forpleie, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å forpleie(s)
; pleie (av en syk, hjelpeløs)
EKSEMPEL
  • ta i forpleining
SITATER
  • han vilde ogsaa ha sørget for sin rette forplejning med søvn
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 75 1886)
  • de hadde sinnslidende i forpleining
     (Einar Pedersen Villfuglen 8 1977)
mat og drikke som man forpleies med
EKSEMPEL
  • forpleiningen var god
SITATER
  • heller ikke forpleining og hyre til et så stort mannskap er billig
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • de får en forpleining som ikke ligger noe tilbake for baronens kjøkken, de spiser hverandre under bordet
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
metonymisk, muntlig
 avdeling av sykehus med et bestemt kosthold og utstyr
EKSEMPEL
  • ligge på beste forpleining