Det Norske Akademis Ordbok

forpleining

forpleining 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forpleiningen, forpleininger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forpleiningen
ubestemt form flertall
forpleininger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårplæi´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forpleie, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forpleie(s)
; pleie (av en syk, hjelpeløs)
EKSEMPEL
  • ta i forpleining
SITATER
  • han vilde ogsaa ha sørget for sin rette forplejning med søvn
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 75 1886)
  • de hadde sinnslidende i forpleining
     (Einar Pedersen Villfuglen 8 1977)
2 
mat og drikke som man forpleies med
EKSEMPEL
  • forpleiningen var god
SITATER
  • heller ikke forpleining og hyre til et så stort mannskap er billig
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • de får en forpleining som ikke ligger noe tilbake for baronens kjøkken, de spiser hverandre under bordet
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
3 
metonymisk, muntlig
 avdeling av sykehus med et bestemt kosthold og utstyr
EKSEMPEL
  • ligge på beste forpleining