Det Norske Akademis Ordbok

fornærmelse

fornærmelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fornærmelsen, fornærmelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fornærmelsen
ubestemt form flertall
fornærmelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårnæ´rm(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fornærme, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fornærme
EKSEMPEL
  • oppfatte, ta noe som en fornærmelse
SITATER
  • den skammelige fornærmelse, som du engang tilføjed ham
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 100 1877)
  • det skulde blive til stor fornærmelse paa æren
     (Peter Egge Trøndere 173 1898)
2 
fornærmende ytring, handling
SITATER
  • normalt ville ikke Nelson ha svelget en slik fornærmelse av sitt naturlig blonde hår
     (Jon Michelet Et hopp i døden 38 1989)
  • [Mick] skynder seg å føye til at [utsagnet] ikke er ment som en fornærmelse
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • den avisa er en fornærmelse mot enhver form for intelligens
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
  • [avlevere] en slem fornærmelse med et hjertelig smil
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 183 2024)
3 
det å bli eller være fornærmet
SITAT