Det Norske Akademis Ordbok

fornærmet

fornærmet 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLfornærmede
flertall
fornærmede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårnæ´rmət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av fornærme
BETYDNING OG BRUK
1 
som (viser, røper at man) er blitt fornærmet, forurettet
; furten
 | jf. fornærmelig
SITATER
  • er professorinden fornærmet?
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 24 1899)
  • [vi kverulerte] om andre ting enn dem vi i virkeligheten var fornærmet for
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 9 1988)
  • han snufset fornærmet da han krabbet opp i sin egen seng
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • det oppgitte og fornærmede ansiktsuttrykket til Sigrid
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • [avis]spaltene har vært fulle av innlegg fra fornærmede skolefolk [som har lest romanen Jonas]
     (Tore Rem Sin egen herre 402 2009)
  • Rønning virket litt fornærmet over ikke å få noe svar
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • [hun] er sint og fornærmet på ham
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
2 
jus, især brukt substantivert
 person som er krenket, som er blitt utsatt for en lovovertredelse
EKSEMPEL
  • den fornærmede part
SITAT