Det Norske Akademis Ordbok

formæle

formæle 
verb
BØYNINGformælte, formælt, formæling
UTTALE[fårme:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk vermählen; beslektet med gemal; se for-
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 vie (fyrstelige personer)
EKSEMPEL
  • kronprinsparet ble formælt i Vår Frelsers Kirke
1.1 
refleksivt
 
formæle seg
 om fyrstelig person
 gifte seg
1.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
formælet
 om fyrstelig person
 gift
EKSEMPEL
  • kongen var formælet med en engelsk prinsesse
SITAT
  • overført
     
    han [er] formælet med musikken
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2 
overført, poetisk
 forene
SITATER
  • duftskyer virke et telt over jorden, himlen og jorden formæles deri
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 124)
  • [NN] øste op af sin fantasis uudtømmelige væld, som han formælede med sin fine iagttagelsesevne
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 62 1896)
  • han [forstår] ikke kunsten å formæle [kunstneriske elementer]
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 26 1949)
2.1 
refleksivt
 
formæle seg
 smelte sammen
; slå seg sammen
; forene seg
SITATER