Det Norske Akademis Ordbok

forkulle

forkulle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforkullet, forkullet, forkulling
preteritum
forkullet
perfektum partisipp
forkullet
verbalsubstantiv
forkulling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårku´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av kull; jf. tysk verkohlen; se også forkulling
BETYDNING OG BRUK
1 
omdanne (organisk emne) til kull ved forbrenning
EKSEMPEL
  • treet forkuller, forkulles
SITATER
  • jeg er ræd for … at forkulles
     (A-magasinet 07.07.1927/4 Arvid Skappel)
  • hun [forestilte] seg at … han holdt på å forkulles
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 154 1988)
1.1 
især i adjektivisk perfektum partisipp
 
forkullet
SITATER
  • man har fundet skroget drivende som et forkullet skal
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 284 1886)
  • forkullede træstammer
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 225)
  • – Han omkom i en brann … – Og jeg glemmer aldri synet av hans forkullede lik
     (Olav Angell Snapshots 81 1994)
2 
kjemi
 spalte organiske stoffer ved oppvarming (særlig uten lufttilførsel) hvor karbon og karbonrike forbindelser blir igjen
; karbonisere