forkulling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forkullingen, forkullinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkullingen
ubestemt form flertall
forkullinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårku´l:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å forkulle(s)
2
noe som er forkullet
SITAT
-
selv om den stikkende, bitre røyklukten henger i hele bygningen, er det bare i min leilighet at jeg støter på forkulling og sot oppover veggene