Det Norske Akademis Ordbok

forkrampe

forkrampe 
verb
Informasjon
BØYNINGforkrampet, forkrampet, forkramping
preteritum
forkrampet
perfektum partisipp
forkrampet
verbalsubstantiv
forkramping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårkra´mpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av krampe
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
forkrampe seg
 stivne på en krampaktig måte
SITAT
  • vi har forkrampet oss i troen på monogamiet som den høyest kultiverte samlivsform
     (Finn Havrevold Vennskap 144 1976)
2 
i perfektum partisipp
 
forkrampet
 i kramper
SITAT
  • [bokseren ble talt ut] liggende forkrampet på kanvasen
     (vg.no 15.04.2005)
2.1 
overført
 krampaktig
SITAT
  • diktsamlingene ihøst markerer … en leting og søken som ofte kan virke forkrampet og motebestemt
     (Aftenposten 28.12.1991/6)