Det Norske Akademis Ordbok

krampe

Likt stavede oppslagsord
krampe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krampen, kramper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krampen
ubestemt form flertall
kramper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra`mpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk krampe; beslektet med krum
BETYDNING OG BRUK
ufrivillig muskelsammentrekning
 | jf. krampetrekning
EKSEMPLER
  • nattlige kramper i bena
  • svømmeren fikk krampe i det kalde vannet
SITATER
  • nikotinet bevirker en krampe i blodkarene
     (Dagbladet 1931/136/6/4)
  • [den utrente skøyteløperen] hadde fått krampe i begge beina
     (Einar Rose Rose-boka 116 1941)
  • hunden [med rabies fikk] kramper i svelgmuskulaturen
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 159 1972)
  • Brian elska å legge handa på magen til damene etter at de var ferdige og kjenne krampene etter orgasmen
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 263 1987)
UTTRYKK
til krampa tar en
muntlig
 vedvarende
; ubegrenset
  • du kan mase til krampa tar deg, men jeg gir ikke etter
  • etterpå skal vi spise is til krampa tar oss
     (Ola Bauer Svartefot 166 1995)
sykdom, sykdomsanfall karakterisert ved krampe
SITAT
  • i formiddag døde igjen en av hvalpene af disse gådefulde kramper
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 382 1897)