krampe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krampen, kramper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krampen
ubestemt form flertall
kramper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra`mpə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk krampe 'hake'
BETYDNING OG BRUK
liten jernbøyle, især til å slå inn i treverk for å feste
noe
| jf. kjeng
EKSEMPEL
-
feste netting med kramper
SITATER
-
[jeg] fæstet [rammen] til selve væggen med kramper, som der skal en smed eller en dreven indbrudstyv til at løsne(Lys og Skygge 1908/nr. 11/14 Kristian F. Biller)| fra historien «Spøgelsesklownen»
-
[guttene har] satt seg til motverge ved arrestasjon og beskutt politiet med spretterter og kramper