forkobre
verb
MODERAT BOKMÅLforkobret, forkobret, forkobring 
preteritum
forkobret
perfektum partisipp
forkobret
verbalsubstantiv
forkobring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårkå´brə]
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av kobber, etter mønster av forgylle, fornikle; jf. tysk verkupfern; jf. forkobring
BETYDNING OG BRUK
dekke med kobber
; overtrekke med en kobberhinne