forkobring
substantiv
BØYNINGen; forkobringen, forkobringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkobringen
ubestemt form flertall
forkobringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårkå´briŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å forkobre(s)
SITAT
-
Larsen … driver med forgylling, forsølving og forkobring av gjenstander(Bergens Tidende 16.01.1992/2)
2
dekkende lag av kobber
EKSEMPEL
-
forkobringen er nesten helt avslitt