Det Norske Akademis Ordbok

forkobring

forkobring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; forkobringen, forkobringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkobringen
ubestemt form flertall
forkobringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårkå´briŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forkobre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forkobre(s)
SITAT
  • Larsen … driver med forgylling, forsølving og forkobring av gjenstander
     (Bergens Tidende 16.01.1992/2)
2 
dekkende lag av kobber
EKSEMPEL
  • forkobringen er nesten helt avslitt