Det Norske Akademis Ordbok

forkjetre

forkjetre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforkjetret, forkjetret, forkjetring
preteritum
forkjetret
perfektum partisipp
forkjetret
verbalsubstantiv
forkjetring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårçe´trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verketzern; jf. for- og kjetter; se også forkjetrelse og forkjetret
BETYDNING OG BRUK
litterært
 fremstille som kjettersk
; fordømme
SITATER
  • hvor forkjætrer og misunder de ikke hverandre!
     (Peter Egge Lænken 148 1908)
  • [Rudolf] Steiner ble «forkjetret, hånet og oversett» av de toneangivende i sin tids kulturliv
     (Tore Rem Sin egen herre 218 2009)