forkjetrelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forkjetrelsen, forkjetrelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkjetrelsen
ubestemt form flertall
forkjetrelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårçe´tr(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å forkjetre(s), fordømme
SITAT
-
den dumme forkættrelse, som stykket [«Gengangere»] i lang tid var genstand for