Det Norske Akademis Ordbok

forgårs

forgårs 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´rgårs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd for-; annet ledd genitiv av går etter mønster av aftes, se aften, og morges, se morgen; jf. dansk forgårs, svensk förrgår og tysk vorgestern (adverb)
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
i forgårs
(på) dagen før i går
  • i hele forgårs
  • iforgaars bank og strips igaar!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 216)
  • foreldet
     
    en liden regnskur i forgaar aftes
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 562)
  • i forgårs aftes
     (Henrik Ibsen En folkefiende 151 1882)
  • men så i forgårs tidlig gikk vi av sted
     (Fridtjof Nansen Friluftsliv (1940) 135)
  • senest i forgårs var jeg på Sentrum [kino] og så en western
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 127 1960)
  • i forgårs så jeg en pike som var så søt
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • i forgårs, da jeg støtte på ham i en bokhandel, betrodde han meg at han nettopp hadde fått et dikt i retur
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk 41 2001)
  • [jeg er] nyansatt, jeg begynte i forgårs
     (Anne Sverdrup-Thygeson Eremittsommer 116 2026)