går - Det Norske Akademis ordbok

går

substantiv

BØYNINGubøyelig

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[gå:r]

ETYMOLOGI

av norrønt (í) gær, (í) gjár, med dansk lydform

BETYDNING OG BRUK

UTTRYKK

i går

på dagen før i dag

i går kveld
i går aftes
i går morges
i går natt
dagen i går

| gårsdagen
i hele går
takk for i går!

| hilsen til noen man var sammen med foregående dag
veiret var usigtbart i hele går

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 70 1897)
vær ikke et idag, igår, og noget andet om et år

(Henrik Ibsen Brand (1885) 24)
parret fra igår

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 96 1873)
De trak Dem tidligt tilbage igåraftes

(Henrik Ibsen De unges forbund 106 1874)
jeg [Engstrand] var ude på en rangel igårkveld

(Henrik Ibsen Gengangere 8 1881)
han gjorde atter undskyldning for sit sene komme igaar

(Knut Hamsun Børn av Tiden 138 1913)
han [Olav] hadde da hat med øks ogsaa, men han tapte den igaarkveld

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 338 1925)
det er søndag. I går var lørdag. I forgårs var fredag

(Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
fårikål til middag i dag, noe annet i går

(Jon Øystein Flink Bort med den dagen da Jón ble født! 94 2004)