Det Norske Akademis Ordbok

forgjenger

forgjenger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forgjengeren, forgjengere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forgjengeren
ubestemt form flertall
forgjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rjeŋər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorgenger, grunnbetydning 'person som går foran'; avledet av vorgān; jf. foregå; jf. også suffikset -er og sammensetningsleddet -gjenger
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har hatt en stilling, et embete før en annen
EKSEMPEL
  • min forgjenger i embetet
SITATER
  • da vidste dog den store Konstantin at komme til rette med Galilæeren, – og din forgænger ligeså
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 394 1873)
  • hele mit hjem, – det skylder jeg en begunstiget forgænger!
     (Henrik Ibsen Vildanden 161 1884)
  • en forsigtighetsregel, som [detektiven] hadde lært ved flittig studium av sine store forgjængeres metoder i faget
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 7 1919)
  • mens den polske forgjengeren hadde gjester nesten til hvert eneste måltid, spiser pave Benedikt alene med sekretæren og drikker visstnok bare jus
     (Kjell Arild Pollestad Anklaget 154–155 2011)
1.1 
sjelden
 forfader
SITAT
  • de føler sig ikke længer, som de godsherrer, deres forgjængere engang var
     (A-magasinet 21.07.1927/8 John Grieg-Müller)
2 
noe som i en rekkefølge kommer før noe annet av samme slag
SITATER
  • Olav Kyrres Kristkirke, Nidarosdomens forgjenger på samme tomt
     (Øystein Ekroll og Morgen Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 19 2000)
  • i 2021 er fylkesmann blitt til statsforvalter. Dette er eksempler på etableringen av nyord som betegner samme fenomen som forgjengeren; et erstatningsord
     (Erlend Hem og Magne Nylenna (red.) Helsespråk 43 2021)
     | jf. erstatningsord