Det Norske Akademis Ordbok

-gjenger

-gjenger 
sammensetningsledd
BØYNINGen; -gjengeren, -gjengere
UTTALE[-je`ŋgər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig etter middelnedertysk -genger, tysk -gänger, avledet av gang eller ganga, foreldet form av , med omlyd og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som går
EKSEMPEL
  • fotgjenger, kappgjenger, søvngjenger, turgjenger
1.1 
person, dyr eller gjenstand som beveger seg på en bestemt måte
EKSEMPEL
  • blindgjenger, hælgjenger, passgjenger, skrittgjenger, sålegjenger, tågjenger
person som hyppig ferdes på et bestemt sted
EKSEMPEL
  • kinogjenger, kirkegjenger, konsertgjener, kostgjenger, operagjenger, teatergjenger
overført
 person som har en bestemt rolle eller adferd
EKSEMPEL
  • dobbeltgjenger, forgjenger, frigjenger, vanegjenger