Det Norske Akademis Ordbok

forgårs

forgårs 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´rgårs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd for-; annet ledd genitiv av går etter mønster av aftes, se aften, og morges, se morgen; jf. dansk forgårs, svensk förrgår og tysk vorgestern (adverb)
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
i forgårs
(på) dagen før i går
  • i hele forgårs
  • iforgaars bank og strips igaar!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 216)
  • foreldet
     
    en liden regnskur i forgaar aftes
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 562)
  • i forgårs aftes
     (Henrik Ibsen En folkefiende 151 1882)
  • i forgårs så jeg en pike som var så søt
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • i forgårs, da jeg støtte på ham i en bokhandel, betrodde han meg at han nettopp hadde fått et dikt i retur
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)