forfølgelse
substantiv
UTTALE[fårfø´lg(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
det å følge (etter)
SITAT
-
til dette arbeide have vi vistnok gjort forstudier, men stoffets videre forfølgelse og behandling fordrer nødvendig en mands udeelte kraft i længere tid(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 292 (1848) Jørgen Moe)
2
det å følge etter, jakte på, jage
SITATER
-
rent generelt snudde han seg vel av og til hver gang han satt i en bil. Forfølgelser var jo hans spesialitet
-
[Clement] Scott, landets mest kjente teaterkritiker, var energisk i sin forfølgelse av Ibsen(Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen LBK 2006)
UTTRYKK
ta opp/oppta forfølgelsen
følge etter
; forfølge
-
vor hær optok forfølgelsen av fienden(Bergens Tidende 14.11.1914/8/5)
-
de måtte ta opp forfølgelsen av professor Weston som stakk av
-
hunden min tok … opp forfølgelsen [av ulvene], og jeg hastet selv etter i håp om å få ram på flere av dem(Roy Jacobsen og Anneliese Pitz Mannen som elsket Sibir 40 2019)
-
politiet opptok forfølgelsen med blålys(Porsgrunns Dagblad 02.03.2019/4)
3
det å systematisk jage og straffe (noen) (pga. etnisitet
eller religiøse, politiske overbevisninger e.l.)
EKSEMPEL
-
forfølgelse og trakassering
SITAT
-
i 1938 ble forfølgelsene [av jødene] verre| jf. jødeforfølgelse
4
overført
det å beskjeftige seg med (noe) (inntil det er sluttført)
; det å granske, undersøke arbeide videre med
EKSEMPEL
-
rettslig forfølgelse